Intervju og bilder av Ingeborg Straumstein
Til sammen har Sirén Marie Rude Halvorsen
jobbet i matbutikk i over 10 år, og i de fire siste var hun assisterende
butikksjef på Meny. Mange ble derfor overrasket da hun gjorde helomvending og plutselig
annonserte at hun skulle begynne i tømrerfirmaet Eiendomsdrift. Den nye
arbeidsplassen er svært ulik den gamle, og i tillegg er tømrerfaget
tradisjonelt sett dominert av menn. For eksempel utgjør kvinner bare 0,3% av
fellesforbundets bygg-medlemmer i Telemark.
Byggeplassen på Hellandtunet er i full aktivitet og det tar en stund før jeg finner fram til Sirén blant alle arbeidskarene som flyr frem og tilbake.
Hva var det som gjorde at du fikk lyst til å begynne å jobbe innenfor tømrer-faget? Spør jeg Sirén.
«Man har jo det iboende i seg at man har lyst til å skape, at når dagen er slutt så kan du faktisk se noe håndfast, noe du har laget, som står der og som blir der. Jeg er glad i å jobbe i butikk og liker arbeidsoppgavene der, men jeg synes det er deilig og friere å kunne være rundt på forskjellige plasser, - ikke bare trampe rundt på det samme gulvet hver dag.»
Både arbeidsomgivelsene og arbeidstøyet er
ganske annerledes i den nye jobben.
Hadde du drevet mye med snekkering fra før? Sirén bare smiler lurt og rister på hodet.
Ingenting? «Jeg har vel hengt opp noen bilder», sier hun og ler, «men det er det! Derfor var det veldig viktig for meg at de visste at jeg ikke kunne noe fra før. Ing-en-ting!», - sier hun og legger trykk på hver stavelse. «Men derfra ble jeg jo fort kasta ut i ting.»
Hva var det som påvirket deg til å ville begynne i tømrerfaget? «Det har nok med omgangskretsen min å gjøre, for det er mye handyman alle sammen. Når de forteller hva de har gjort, så hørtes det deilig ut å drive med forskjellige ting. Men hvis du er 33 år og vil gjøre noe annet, så må du få ut finger ’n litt også da. Fagbrev ligger jo en del år fram i tid, så da er det jo greit å få gjort det før man er førti liksom. Man skal jo være yrkesaktiv i mange år.»
Hva var den første utfordringen du
fikk? «Jeg ble vel satt til å isolere og
sånn først, - det er jo en smal sak det. Ikke det at jeg gjør noe mer avanserte
greier nå liksom, for jeg har jo ikke greie på no’, men jeg henger meg med på
så mye jeg kan» Jeg forstår likevel at hun har fått greie på noe, for
jeg vet ingenting om hvordan man isolerer. 
Helge Olav, som er prosjektleder,
forteller at Sirén ble ansatt som hjelpearbeider fordi hun er interessert i å
lære faget. «Hun hadde lyst til å prøve en annen bransje, og jeg synes det er
veldig tøft gjort å hoppe på det, for det er jo et mannsdominert yrke. Men det
har gått veldig bra!»
Kan erfaringen man får som
hjelpearbeider brukes i utdanning? «Ja, du kan gjerne jobbe som
hjelpearbeider i en tre-fire år og så ta teori-utdanningen som privatist og få
svennebrev på den måten. Vi har flere ansatte som har gått den vegen også»
svarer Helge Olav.
Sirén får arbeidsoppgaver av
kollega Øystein Aarak.
Hvordan er det å jobbe som hjelpearbeider? «Det er litt forskjellig fra dag til dag. Øystein, som jeg står med her, er veldig flink til å utfordre meg. Han vet jo at jeg har sett på mens han har vist og forklart, så da bør jeg greie det etterpå. Jeg synes det er allright med slike utfordringer, - det er slik jeg lærer best. I hvert fall hvis det ikke er noe som det er krise hvis jeg ødelegger» svarer Sirén.
Hvordan synes du dagene har vært i
forhold til det du hadde sett for deg? «Nei, det var jo dette her jeg
hadde sett for meg, men jeg ble positivt overrasket over at jeg ble så godt
tatt imot. Om jeg skulle nevne noe så må det være fysisk styrke, -jeg må nok
begynne å pumpe jern ved siden av, - jeg tror det» sier hun og smiler lurt.
Mye bæring, flytting og løfting
gjør at den nye arbeidshverdagen krever mer fysisk styrke.
Nå har du blitt ei av få kvinner innenfor dette yrket... «Ja, ganske sensasjonelt!» sier Sirén i en ironisk tone, og fortsetter: «Nei, jeg synes jo det er synd at det faktisk er sensasjonspreget. Jeg tror jo jenter har noe å tilføre bransjen, men jeg vet ikke hvorfor de ikke velger det. Det er jo trygge jobber og du kan få arbeid nesten hvor som helst.»
Tror du det er av betydning at det
allerede er et mannsdominert yrke? «Ja, jeg tror det, men selv tenkte
jeg det ville være uproblematisk. Det er fine karer jeg jobber med, - men nå er
ikke jeg spesielt skuddredd og kan rive kjeft jeg også da» sier hun og humrer
litt. Helge Olav kan ikke huske å ha møtt noen kvinnelige tømrere på alle stedene
han har arbeidet opp igjennom årene. «Jeg var sensor på videregående i Lunde,
og da var det ei som gikk tømrer-linja der, men det er faktisk det eneste jeg
har vært borti» sier han.
Hva er det beste med den nye
arbeidsplassen? -spør jeg Sirén. «Nei, du har hele den skape-greia
da. Fra ingenting til hus, hytte eller svære bygg. Som for eksempel når vi skal
til med Høgvoll på nyåret, - det er jo et kjempeprosjekt! - Næringslokale og 20
leiligheter. Det gleder jeg meg veldig til; å få være med helt fra starten»
forteller Sirén med glød i blikket.
Til slutt spør jeg Sirén om motivasjonen for framtida i tømrer-faget: «Jeg ser ikke for meg noe sluttdato nei, for jeg står jo her og lærer noe nytt hver eneste dag. Jeg er 33 år også sier noen ‘kom her du så skal vi lære deg’ liksom, - det er jo en veldig privilegert situasjon!»
